Naboens flora, utenfor vogna dems...

HØST!

 Så skriver vi september 2011, og vi nærmer oss vinteren med STORMSKRITT! Jeg føler ikke at jeg har opplevd noen sommer i år i det hele tatt. 

Bortsett fra de dagene vi var der oppe i nord.

Men vi kan jo få noen fine dager ennå. 

Som i dag for eksempel.

Vi kom opp hit i går, og det var med en merkelig følelse jeg stod og så på plassen vår..      

Freden senket seg i kroppen.. stillheten, roen, vannet, for ikke å nevne skogen og fjellene rundt.. jeg fikk oppleve dette MER! For det om jeg har fått WG!  Og bare noen få timer i forveien var omtrent i kjelleren av oppgitthet over alt jeg ikke greier eller får til ennå.

Eksempel: Vi dro innom en bensinstasjon på veien opp, da vi skulle betale der, skulle jeg ta opp noe fra lommeboka mi. Og ut faller en lien lapp,  som jeg bøyer meg for å ta opp. Og med det dårlige synet mitt, måtte jeg jo veive for å få den opp. Og ramlet langflat der inne. Ikke lite flaut da, og verre ble det. For jeg måtte ha hjelp til å komme meg opp igjen. Musklene i bena ville ikke hjelpe til i det hele tatt. Men, da lærte jeg at å spare ryggen, DET kan ikke jeg. Her setter man seg ikke ned på huk mer/ennå, men bøyer seg. OG at faller jeg, må jeg ha hjelp opp igjen...

Så da jeg så skogen, tenkte jeg TRENE, dit skal jeg i morgen! WG skal ikke hindre meg nei!!!

Denne var litt søt, 
ser ut som de hilser på hverandre.

Naboen tok med seg Winnetou på fisketur, og jeg gikk med Reno. Han vek ikke fra min side, løp litt, men kom tilbake og stod og ventet..  

Han blir 12 år på mandag, og har ikke fått så mye trim etter at jeg ble syk, og siden han sliter med sine problemer, var han like sliten som meg... så vi passa bra sammen der vi gikk..

Selvfølgelig måtte jeg ta noen bilder når jeg først kom meg ut i finværet.. 

Herlige høstfarger

Fjellet, sjøen NATUREN, her oppe...

Siste rest av det grønne